Mexican Standoff – Nachspielcowboys

I fjor høst kom Los Plantronics ut med lydsporet til utagerende dansing ;La Orchestra Diabolica. En utgivelse som gjorde at denne anmelder, for første gang i historien, tok med seg surfrock på fest. Helt klart en av de platene fra fjoråret som sparket hardest i fra seg på oppstemte tilstellinger. Men hva så med nachspielet?

Inntil nå har vi ikke hatt noen god bro mellom den lovløse festivitasen, presentert av det forannevnte instrumentalkorpset til de rolig timene etter festen. Frem til nå, for nå skritter bergensbaserte Tuco’s Lounge opp og gir oss akkurat det vi trenger. Det vil si en seigere utgave av Los Plantronics, med en seriøs og dybtpløyende vokal i spissen.

Bandet er ikke hengehoder som ikke vet å ha det gøy i cowboyland, men snarere en gjeng som tar tempoet ned et par hakk og byr på en siste dans med apokalyptiske grep om gitaren.

Gjennom de fire sporene som utgjør EP-en får vi altså en litt annen vri på mariatchirock. Lydbildet er seigt og mørkt, men sabla gøy å låne øre til. Det er altså ikke nødvendig å pakke seg inn i rock som ”alle” andre byr på, når det derimot er en mulighet til å spille en helt egenartet greie som dette. Kvintetten klarer på en aldeles ypperlig måte å finne sitt eget uttrykk. Et uttrykk som ber om å bli oppdaget av et større publikum.

Måtte hell og lykke følge Tuco’s Lounge på veien mot dette publikumet og en fremtidig langspiller. I alle fall gir denne tyve minutter lange smakebiten antydninger til frysninger på ryggen.