 Svart moro
Black Debbaths presentasjon av Henrik Ibsen er morsom. De gamle gode slagerne deres er imidlertid både morsommere og bedre, noe publikum ga tydelig uttrykk for på Betong i Oslo lørdag.
(Betong, Oslo - lørdag 7. oktober 2006)
Foto: Frode Jørum (Arkiv)
Med sigarene hengende verdensvant i munnviken entret et usedvanlig velkledd Black Debbath scenen på overtid. På løpende bånd kom de mer eller mindre sanne historiene om Ibsens møblement, Mötor-Hedda Gabler og det som ellers hører dikteren til i debattantenes verden.
Utvilsomt morsomt, men det er de musikalske prestasjonene som imponerer mest hva Black Debbaths nyeste materiale angår. Det er ingen tvil om at medlemmene av bandet tilhører eliten i landet når det gjelder tung rock, og da ikke bare den politiske delen av det.
 Konseptet virker fortsatt
De musikalsk velutviklede rikssynserne gjorde alt de kunne for å servere publikum valuta for pengene, og klarte seg jevnt over riktig så bra. Det var imidlertid når de gode gamle slagerne dukket opp at publikum virkelig kokte. Da de velkjente riffene til udødelige Problemer innad i Høyre fylte lokalet brølte det mer eller mindre politisk uavhengige publikummet nærmest i ekstase.
Black Debbath har fått noen forsiktige pekepinner på at de kanskje begynner å nærme seg en ende. At de liksom har brukt konseptet for det det er verdt. Etter å ha sett dem lørdag hersker det imidlertid liten tvil om at gutta har mange år å gå på enda. Politisk rock er fortsatt moro!
Nils F. Skumsvoll, 8.10.2006, © Panorama Media
|
