 Spereanza / Playground / Kontiki / Neronastri, 2005 
Relevant nok |  |
Norske White Lord Jesus' samlede verker blir i disse dager for aller første gang gjort tilgjengelig på CD. De seksten sporene platen rommer vitner om en duo som kunne blitt veldig bra hadde den fortsatt å lage musikk.Duoen White Lord Jesus, bestående av Thomas Robsahm og Arvid Skancke-Knutsen, kan ikke sies å ha gitt ut mye i løpet av sin karriere. Det ble med ti-spors kassetten Amen i 1984, før de ga seg.
Sånn sett er det, når de nå gir ut sine samlede studioproduksjoner på CD for første gang, lett å dra paralleller til den amerikanske no wave-scenens tapte sønner Liquid Liquid og DNA. Ikke fordi deres musikalske uttrykk ligner nevneverdig, men fordi også disse gruppene aldri fikk laget noen ordentlig katalog mens de fremdeles var aktive. Til det resultat at det nå kun finnes samlere til vitnesbyrd om deres eminens.
Akkurat som dette er plater som blir trukket frem fra glemselen etter hvert som retrobølgen skyller over deres relevansområder, er White Lord Jesus en god peker til en duo som kunne blitt usedvanelig relevante. For det som slår en i møtet med denne skiva, er hvor friskt det aller mest av synthpop/gothpopen duoen representerte, låter.
Det er selvsagt ikke alt som er like interessant, men i perioder slår likevel låtmaterialet gnister. Først og frem gjelder dette for låtene Mary’s Room, Jimmie’s Got A Gun, After My Death, August My Walla, Back In Mary’s Room og Storm Coming Down. Her blir vi eksponert for låtskrivere som ikke gikk på kompromiss med, men tvert i mot våget å utfordre samtidens trender.
Problemet er de mange gode ideene ofte blir fulgt opp av noen mindre gode ideer, slik at det samlede produktet blir noe retningsløst.
Men på en annen side er det nesten nødt til å bli slik, all den tid det er snakk om alt materialet duoen produserte, og ikke en best of-antologi.
Andreas Haugaard, 26.11.2005 © Panorama Media
|
