 Kaizerecords, 2005 
Kaizers viser klasse |  |
Så var sirkus Kaizers på nytt over oss. Norgeshistoriens merkeligste musikalske suksesshistorie fortsetter der den slapp, og på Maestro leverer Kaizers Orchestra nok et knippe fabelaktige låter. Denne gangen overrasker bandet også med nye spenstige sider av seg selv.Man skulle gjerne tro at et band som har lagt seg på Kaizers Orchestras linje kom til å bli en smule repetitivt i lengden. Det er ganske overraskende, og ikke så lite imponerende, å konstatere at bandet på forbløffende vis klarer å fornye seg selv innenfor sitt eget lille univers.
Låtene på Maestro er på langt nær like tilgjengelige som tilfellet var på debuten Ompa Til Du Dør. De nye låtene krever en rekke gjennomlyttinger før de sitter som de skal, noe som i de fleste tilfeller er et tegn på godt håndverk.
Med titler som KGB, Delikatessen og Dieter Meyers Inst. kan man strengt tatt forestille seg galskapen før man i det hele tatt setter på platen. Heldigvis klarer låtene å leve opp til titlenes assosiasjoner.
Kaizers blir forståelig nok sammenlignet med Tom Waits, men på Maestro serverer bandet låter som veteranen aldri i verden kunne funnet på å skrive. Dette gjelder spesielt singelen Maestro, og ikke minst den rocka Blitzregn Baby. Jævel Av En Tango, derimot, er i overkant Waits-inspirert. Til og med mannens klassiske jamring er imitert i bakgrunnen. Men resultatet er suverent nok det, så det får vi tåle.
Maestro er ikke uventet en klar kandidat til tittelen årets norske album, men det mest oppløftende her er at Kaizers Orchestra demonstrerer helt nye sider ved seg selv som på utmerket vis utfyller bandets ellers så karakteristiske lydbilde.
Pål M. Dimmen, 18.8.2005 © Panorama Media
|
