 WEA, 1996 
Av og til er en millimeter til... (nesten) like godt! |  |
Etter den formidable suksessen Anne Grete Preus fikk med Millimeter i 1994, har hun liksom blitt allemannseie i Norge. Millimeter var den beste platen hun noengang hadde gjort, og suksessen var definitivt fortjent. Derfor har hun hatt en stor oppgave med å følge opp, og resultatet foreligger nå i form av Vrimmel.Det er en glede å konstantere at det ikke finnes tvil om at Anne Grete også har gjort jobben singrundig denne gangen! Vrimmel har blitt en verdig arvtager, en plate som det er like lett å bli glad i som den forrige. Poetiske tekster har på en måte blitt en standard som vi etterhvert forventer oss av Anne Grete Preus, og på det lyriske feltet har den engang dysleksirammede artisten igjen bevist at det lar seg gjøre å skrive gode tekster hvis man bare virkelig ønsker det.
Soundet på Vrimmel går i samme baner som før, men det skal allikevel påpekes at en utvikling har skjedd; hvis Millimeter låt moderne i forfjor, så låter Vrimmel minst like up-to-date i 1996!
Anne Grete Preus har blitt en voksen artist, som det er lov å ha forventninger til, og på Vrimmel gjør hun en fin entré med 11 utmerkede låter. Noen skiller seg dog ut som mer interessante enn andre. Det er ikke på de tradisjonelle sakene hun har det aller beste taket, men på de alternative sporene som Frihet & Søte Kaker (med et glimrende beat i bakgrunnen som er med på å heve låten), Magiske Motell, den korte "øyeblikks-rap'en" Stilleben Med Gutt og Har Alt (i duett med Vibeke Saugestad) samt etpar-tre usedvanlig vakre ballader gjør Vrimmel til et produkt som det er verdt å investere i.
At vi her har en artist som tråkker i store musikalske lyrikeres (som for eksempel Leonard Cohen eller Bob Dylan) fotspor, er kanskje ikke eksepsjonelt i seg selv, men det at vi snakker om en norsk kvinne som gjør det bør respekteres med ærbødighet! Til slutt skal jeg ta med at Vrimmel er et tvers gjennom gjennomført produkt, som også vil overleve på helheten som oppleves ved gjennomlytning. Applaus!
Paul A. Nordal, 17.11.1996 © Panorama Media
|
